Syndebukkens rolle. Trist.

The reality of the narcissistic family unit

Unfortunately, the harsh reality about the narcissistic family unit is that every single member in the family unit is sick. That may be a hard pill to swallow – but, it is true. You won’t find consciousness in an unconscious environment. Everybody in the narcissistic environment is unconscious. This is the reason why so much abuse takes place, and siblings sell each other down the river. The survival of the fittest mentality runs rampant throughout the narcissistic family unit. Being a truth – teller is playing a moral game. People with strong morals aren’t welcome in this family.

The scapegoat will never lose their role

Scapegoated adult children never lose their role that the family has bestowed upon them. It doesn’t matter how well they become, or what they achieve, they will never be good enough for this family. Their sins will always be held under a microscope, while the other family members continue to get away with murder. Eventually, the scapegoat often ends up being the victim of family mobbing, and has no choice but to go ‘No Contact’ with the entire family.

Nobody stands up for the scapegoated family member

It is more common than not that a ‘more awake sibling’ within the family unit will know about your abuse.

Will they stand up for you? Probably not.

http://parenting.exposed/the-adult-sibling-who-turns-a-blind-eye-to-the-abus
e-of-their-scapegoated-sibling/


http://parenting.exposed/no-contact-when-the-scapegoat-walks-away/

There is no support here – narcissistic parenting

http://parenting.exposed/category/narcissistic-parenting/

Takk til høsten, og snart vinter.

Snøen har krøpet lengre ned i fjellene, og vinteren banker på døren.
Den vakre høsten er i ferd med å takke for seg.  Fargene er vidunderlig vakre. Høstluften er klar og kald, men den har også gitt meg gode opplevelser.
Alle eventyrene naturen gir oss, er fantastisk. Mange bilder er tatt, og ved å se på dem gir det meg opplevelsene enda en gang.

Her på øya ute i havet, er denne dagen flott. Det er stilt, ingen vind, og solen har vært framme. Fjellene er flotte å se på.

I går laget jeg fuglemat, av smult med solsikkefrø, villfuglblanding, tørket frukt, nøtter og mandler.
Dette gjør jeg flere ganger i løpet av sein høst og vinter.

De stusser litt når dette nye kommer ut, men så etter hvert er de på plass.

Fuglene setter jeg stor pris på.

Så fikk jeg bakt to eplekaker, av egg fra nord, og epler fra Eikelia.
En god miks.

Helgene er gode, tid til innesysler, tid til gode opplevelser, litt skaperglede, noen ord skrevet i et notat, og besøk hos mine foreldre, med nybakt eplekake i hånden.

Noen gode gjerninger, som gleder både mennesker og dyr.

Sitter her med min kaffekopp, i en lun gammel stue.
Her har forfedre bodd før meg og barna. Her har mine tippoldeforeldre bodd, min oldemor, her har mennesker som jeg er en del av blitt født, og her har noen av dem dødd.
Her har tippoldemor og tippoldefars gutt Olai vokst opp, oldemor Ovalda, og Albert. To av deres barn døde små. Den første Olai, og Albert. Oldemor og oldefar mistet også sin lille Jørgen. Han var født før, mormor og Angel.

Tippoldefar Jørgen, døde allerede 25 august 1902, på Søvik Sykehus, av nyrebetennelse.
Dermed satt tippoldemor, igjen alene, med sine barn. Som da var bare 8, 11, og 17

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=305&uid=236652&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2%25B201%25051%2581B%25C5J%25D6%2599V%25C6%2506%25A6%25D6%25B5%2500%25C9y%2509%25ED

Her finner jeg dødsfallet innskrevet i kirkeboka.


http://www.slekt.net/tng/familygroup.php?familyID=F10858&tree=1

Så familien. Her mangler første Albert


Olai dro som 18 åring til Amerika. Det forjettede land.
Ville skape seg et nytt liv, og håp, om en bedre inntekt. Dette var nok tippoldemors store sorg, for han kom aldri tilbake.
Skulle hjem da første verdenskrig brøt ut, men kom seg dessverre ikke. Så ble han gassforgiftet, men overlevde. Dette plaget ham, og han døde av skadene, i 1938, samme året som han igjen planla å reise hjem til sin mor. 
Han deltok i 1 verdenskrig for Amerika.
Han etterlatte seg kone, og en datter. Margaret's to døtre og familie bor i USA.
Olai's kone Martha, kom fra Lyngdal, ikke langt fra Kristiansand.
De møttes i Seattle.
Han ble en dyktig fisker.

Her er historier skapt, og her er en del av min, og mine barns historie. Flettet inn i hverandre.


God søndag kveld.

 

Hjem til øya.