Litt mer om sommeren.

Ble litt plaget med bloggen denne kvelden.
Første bilde jeg la ut er fra Svandalen i Sauda.
Det ble også en tur dit. Et vakkert sted det også.

På veien møtte vi flotte gamle malte sykler med blomkarse.
Brusende foss. Nydelig utsikt fra fjellet.
Frokost og middag fra ei hytte høyt der oppe.
Badet i elva, og gikk langt og høyt.

Sensommer

Sensommer, og den sommeren som man igjen trodde man skulle få tid til alt.
Mye er gjort, mye har jeg sett, og mange steder har jeg vært.
Norge er så vakkert.
Alle nye stder gir meg stor glede og undring.
Kulturminner finner jeg overalt. Glad som jeg er i kultur og historie, så er det noe alle steder.
Jeg har fartet noe siden sist. Sitter i skrivende stund på Karmøy. Har vært i Rosendal med seilbåten Enra.
En kjempefin tur, der vi opplevde fine ting.
Der også uværet viste seg fra en litt guffen side.
Den 3 august blåste det plutselig opp til full storm. Fortøyningsfeste på Fjordhotellets gjestebrygge ga etter, og båten hadde bare et feste bak. Stormen tok et karftig tak, men heldigvis fikk vi startet raskt opp og kom oss ut på dypere vann, og mot svære bølger.

Det kunne endt med havari i strandkanten. Tre båter ville da endt der.
Været var så dårlig at flere måtte gå ut fra kai.

En ikke artig opplevelse.
Men til gjengjeld fikk jeg se Baroniet Rosendal, Vangsago og en flott natur.
Vi kom inn til Rosendal kvelden den 1 august. Tok i mot Sjøkurs og Sommeråpent den 2 i et nydelig vær.
Varmt fint vær denne dagen.

Litt fiske har det blitt, og noe bærplukking.
Familiemiddager, og sommerkos.

Her kommer et lite knippe bilder.

Gode ideer fra Moseplassen.

Det er så mye spennende å lese på Moseplassen.

Fuglekasser skal jeg lage til neste år. Glad som man er i fugler, er det jo kjempetrivelig å lage slike til glede for fugler og mennesker.

Så er det alt annet av hageideer, og gode råd. Drømmer også om en urtehage, og pallekarmer har jeg skaffet meg. De skal i bruk neste år.

http://moseplassen.com/2013/04/bygg-fuglekasse-arbeidstegninger/

http://moseplassen.com/2013/07/mine-viktigeste-tips-for-vanning/

Hentet fra nettet.

Fra min hage.

Litt Nordlandssommer

Fra Støtt i Ørnes kommune.

                                       Nordlandsfjell og Svartisen sett fra Rødøy Kommune.

Sommer, herlig.

http://www.youtube.com/watch?v=jQTVpem9-hI


Chris Rea er en flott artist.
Deler denne med dere.

På plass igjen.

                    Hei alle der ute, kjente og ukjente.

Har vært fraværende en stund.
Konfirmasjon hos niese i Danmark,  Legoland og Ribe på nytt. Flotte steder.
Reise til Alicante, Spania,
Bilder kommer etter hvert.

17 mai på Sola og Stavanger, og noen dager på Karmøy.

Så videre over Haukeli til Oslo, med alt flott der er å se. Først konsert med Johs Groban 27 mai. 
Så Akerhus Slott, gjensyn med byen jeg bodde i  gjennom mange år på slutten av 70, og begynnelsen av 80 tallet.

Passet lille Serine noen dager, og fulgt henne til og fra Den Franske Skolen. Kjent varmen i Sofienbergparken, god pizza på Olav Ryes plass, flotte gamle hus på Rodeløkka.

Flotte steder dukker opp om man bare har tid til å se seg om.

Høy flott musikk fra Sofienbergparken fredag og lørdag. Nesten som jeg ønsket å danse.
Valse bortover, en flat tango, eller bare rett og slett riste løs.

Herlig med sommer, varme og inntrykk som gleder.
Glade mennesker, god mat og drikke.

Et enormt regnvær i Botanisk Hage, den dagen kumlokkene danset nede i byen.
Mange kontraster.
Vakre blomster, smilende barn, bier som summer, og som vi bør ta vare på.

Da er det jeg tenker, at om vi alle planter blomster som biene liker, da er vi med på å bevare denne arten.

Sommerfuglbusken trekker sommerfugler.

Flotte Bonsaitrær. Ei stor svovelkjuke. Lukten av nystekte vafler i regnværet.
Kan det bli bedre?

Mimreturer, og fine opplevelser på nytt. Trikk og buss, og fly.
Alt må til.

Har i mai fått med meg Vigelandsparken. Et flott sted jeg også besøkte for mange år siden.

Beundringsverdig det Gustav Vigeland har gjort.

Aker Brygge og Tjuvholmen pulserer i varmen.
Deilig softis man bare nyter, på en spesiell måte i varmen.
Solhunrige lattermilde mennesker, i alle aldre.
Flotte mennesker, fra mange verdenshjørner.
Olivia tettpakket av sultne og tørste mennesker. En glede å skue alle disse.

Har også hatt en tur til Spania og Alicante. Vært innom Altea og Guadalest på nytt. Flotte steder.
Mye fint å se og oppleve.

                                    Fra Vigelandsparken.

Kaller dette bildet brødre, og relaterer det til mine to gutter.

Til min datter.

Smilet

Smilet.

I dag har jeg vandret litt rundt, og undret meg over ting.

Over naturen, mennesker, smil, godhet, og alt godt som bor i oss.

Har vi det bra, ja da fungerer alt fint.

Om vi har leie dager, kan ting være tungt. Men alltid vet jeg at det er lys i tunnelen.

Da kom jeg over dette som jeg gjerne vil dele.

Vi bruker vår dyrebare tid på så mye unyttig. Så mye uviktig.

Det er stress, mas og jag, etter å ha det flotteste, og fineste av alt.

Men hva betyr ting? Hva gjør de med oss?

De gjør oss ikke friere. Jeg tror i alle fall ikke det. For til slutt eier tingene oss.

Jeg vil heller eie lite, og være glad og fornøyd, over det lille jeg har.

Jeg vil heller, nyte øyeblikkene i naturen.

Jeg vil ha gode relasjoner, til de som står meg nær.

Jeg vil så gjerne sanse og se.

Jeg vil så gjerne, at de jeg er glad i, forstår det.

Jeg vil gjerne forstå, og bli forstått.

Jeg ber om det, hver dag.

Jeg vil danse gjennom regnet, og synge til solen.

Jeg vil glede meg over, en fugl, utenfor mitt vindu.

Jeg vil snakke med den, og naturen.

Jeg vil la den forstå, at jeg setter pris på dens nærvær.

Jeg vil drømme om fine kvelder, og morgener med sol og varme.

Jeg vil seile i solgangsbris.

Jeg vil klatre på toppen av fjellet, og se alt som jeg liker å se.

Jeg vil elske, og være til nytte.

Jeg vil lytte, og snakke om mangt.

Jeg vil reise, og undre meg mye.

Jeg vil skinne som diamant.

Jeg vil holde rundt mine kjære.

Jeg vil smile, og klemme dem godt.

Anita Karin 13 april 2013

Undring, og forståelse.

Det er ofte i de mørkeste skyene , vi ser de klareste stjernene

.“It is often in the darkest skies that we see the
brightest stars.”
― Richard Evans


Et forsøk på en prosatekst

Sangen jeg husker.

Stille, vandret jeg gjennom bydelen, som jeg husket så godt, fra barndommen.

Jeg, hørte, noen sang. En vakker stemme med fløyelstoner i. Noe melankolsk.

Den rørte ved sjelen min. Jeg drømte. Ja jeg kunne drømme, for jeg eide øyeblikket.

Jeg ville fram, gjennom smale brosteinslagte gater.

Polerte, av generasjoners vandring, og kjerrehjul.

I det fjerne hørte jeg dem. Kjerrehjulene.

Men lyden av dem, bleknet mot sangen.

Det var vakkert. Tonene danset gjennom luften, de danset rundt meg. Hele tiden.

For det var som jeg kjente stemmen.

Framme ved trappen, der gutten sto, stoppet jeg opp.

Lyttet lenge.

Tonene ga sjelen ro, stemmen fløt, gjennom den gamle bydelen.

Mennesker hadde stoppet opp. Alt var stille, bare sangen som overdøvet alt.

Til og med fuglene lyttet, helt rolig.

En spurv, satte seg på trappen, ved siden av der jeg sto. Det var varmt, og solen skinte.

I det fjerne, lød klokkeklang fra den gamle kirken.

Den kirken jeg stoppet opp, og betraktet, hver gang jeg passerte.

Noen ganger gikk jeg dit, bare for å se den, og brønnen.

Husket den lille gutten, jeg alltid møtte der.

Tankene mine, hvor var de.

Både her, og andre steder.

Disse minuttene, var dyrebare for meg.

Sangen veltet innover meg, og gutten så at jeg tørket en tåre. Tonene og ordene, kom fra år tilbake.

Han strakte hånden mot meg, smilte, og sang videre.

Da skjønte jeg. Vi kjente hverandre.

Klokkeklang, sang, en kirke og en brønn.

Det hadde vi sammen.

For der, hadde vi vært mange ganger, jeg 10 år eldre enn ham.

Der hadde vi møtt hverandre, med glede, forståelse, og undring, over det som var rundt oss.

Denne gangen, var det annerledes, men vi begge forsto.

Det var tiden, for å møtes igjen.

Vår tid var nå.

Anita Karin Jakobsen

13 april 2013