fredag 15. januar 2016

Fredag, januarkveld og snø, på Helgeland.


Noen tanker.

Loftsvinduet.

Loftsvinduet,
er slitent,
og slitt.
Vendt,
mot en kveldssol,
på lune kvelder.
Nå er det ødelagt,
og mangler kitt.
Nå er det forfall,
som,
dessverre, gjelder.

De flotte gardiner,
i vinden svaiet,
Der den,
lune brisen,
fra havet,
kom inn.
Nå er de filler,
med,
brutte mønster.
Og vinduet,
sørger,
for her,
er det ingen.
Kinn, i mot kinn.

Anita Karin.
26 januar 2014.
Med enerett




Januarhelg.

Så ble det fredag igjen, og snøen kom tilbake.
Det daler ned hvite lette snøfiller, og med litt vind, blir det små eventyrlandskap, rundt omkring.
I alle fall for katten, og for meg, som får le godt.
Det ble overraskelse for pus, da døra gikk opp.


Denne diktlinjen har surret i hodet mitt i hele dag.
Et vakkert og gammelt dikt.

Der er ingen ting i verden så stille som sne.

Der er ingen ting i verden så stille som sne
når den sagte gjennem luften daler
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.

Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd en fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.

Der er ingen ting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang
sølverklokkesang
inderst inne i dit hjerte ringer.

Helge Rode.







lørdag 26. september 2015

Lenge siden sist.

 God høst alle der ute.


Hei alle, og en riktig god høst.


Jeg har vært fraværende lenge.
Mange andre ting har jeg brukt tiden på.
Men kommer tilbake. :-)




Ønsker å dele dette med dere.


http://www.forlagsliv.no/litteraturavdelingen/2015/09/26/dikteren-som-engel-intervju-med-hanne-bramness/








Interessant stykke lesning dette.
Ordene, tar oss med på mange "reiser" i vårt indre.
Der undringen og kreativiteten bor. Der sorg, og savn sitter.
Og ikke minst urettferdighet.
Tenk om alle disse skapende mennesker fikk komme fram i lyset....
Fikk en mulighet til å formidle noe viktig, av alle ordene, riktig satt sammen.
Det bor noe skapende i oss alle.
Jeg har gjort, og gjør meg mange tanker rundt dette, og mye annet.

Dette stykket ga meg mange refleksjoner, både som medmenneske, sykepleier, og fordi jeg liker penn og papir.


Anita K.J


http://www.forlagsliv.no/litteraturavdelingen/author/kristinekleppo/








Det er også lenge siden jeg delte bilder med dere her, men det kommer.


God foto, sy  og skrivehøst, til alle dere som deler den interessen.


Og til alle dere andre.