Noen tanker.
Loftsvinduet.
Loftsvinduet,
er slitent,
og slitt.
Vendt,
mot en kveldssol,
på lune kvelder.
Nå er det ødelagt,
og mangler kitt.
Nå er det forfall,
som,
dessverre, gjelder.
De flotte gardiner,
i vinden svaiet,
Der den,
lune brisen,
fra havet,
kom inn.
Nå er de filler,
med,
brutte mønster.
Og vinduet,
sørger,
for her,
er det ingen.
Kinn, i mot kinn.
Anita Karin.
26 januar 2014.
Med enerett
Loftsvinduet.
Loftsvinduet,
er slitent,
og slitt.
Vendt,
mot en kveldssol,
på lune kvelder.
Nå er det ødelagt,
og mangler kitt.
Nå er det forfall,
som,
dessverre, gjelder.
De flotte gardiner,
i vinden svaiet,
Der den,
lune brisen,
fra havet,
kom inn.
Nå er de filler,
med,
brutte mønster.
Og vinduet,
sørger,
for her,
er det ingen.
Kinn, i mot kinn.
Anita Karin.
26 januar 2014.
Med enerett
Januarhelg.
Så ble det fredag igjen, og snøen kom tilbake.
Det daler ned hvite lette snøfiller, og med litt vind, blir det små eventyrlandskap, rundt omkring.
I alle fall for katten, og for meg, som får le godt.
Det ble overraskelse for pus, da døra gikk opp.
Denne diktlinjen har surret i hodet mitt i hele dag.
Et vakkert og gammelt dikt.
Der er ingen ting i verden så stille som sne.
Der er ingen ting i verden så stille som sne
når den sagte gjennem luften daler
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.
Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd en fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.
Der er ingen ting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang
sølverklokkesang
inderst inne i dit hjerte ringer.
Helge Rode.
