Smilet.
I dag har jeg vandret litt rundt, og undret meg over ting.
Over naturen, mennesker, smil, godhet, og alt godt som bor i oss.
Har vi det bra, ja da fungerer alt fint.
Om vi har leie dager, kan ting være tungt. Men alltid vet jeg at det er lys i tunnelen.
Da kom jeg over dette som jeg gjerne vil dele.
Vi bruker vår dyrebare tid på så mye unyttig. Så mye uviktig.
Det er stress, mas og jag, etter å ha det flotteste, og fineste av alt.
Men hva betyr ting? Hva gjør de med oss?
De gjør oss ikke friere. Jeg tror i alle fall ikke det. For til slutt eier tingene oss.
Jeg vil heller eie lite, og være glad og fornøyd, over det lille jeg har.
Jeg vil heller, nyte øyeblikkene i naturen.
Jeg vil ha gode relasjoner, til de som står meg nær.
Jeg vil så gjerne sanse og se.
Jeg vil så gjerne, at de jeg er glad i, forstår det.
Jeg vil gjerne forstå, og bli forstått.
Jeg ber om det, hver dag.
Jeg vil danse gjennom regnet, og synge til solen.
Jeg vil glede meg over, en fugl, utenfor mitt vindu.
Jeg vil snakke med den, og naturen.
Jeg vil la den forstå, at jeg setter pris på dens nærvær.
Jeg vil drømme om fine kvelder, og morgener med sol og varme.
Jeg vil seile i solgangsbris.
Jeg vil klatre på toppen av fjellet, og se alt som jeg liker å se.
Jeg vil elske, og være til nytte.
Jeg vil lytte, og snakke om mangt.
Jeg vil reise, og undre meg mye.
Jeg vil skinne som diamant.
Jeg vil holde rundt mine kjære.
Jeg vil smile, og klemme dem godt.
Anita Karin 13 april 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar